Erlend og språklige virkemidler som forfatteren anvender seg

Erlend Loes Doppler og Naiv. Super.

 

·            
Hvordan er miljø- og personbeskrivelsen viktig
for å formidle tematikken i de to romanene?

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

·            
Hvordan spiller språk og språklige virkemidler
inn på opplevelsen av de to romanene?

 

Dette er problemstillinger jeg har
valgt av ren interesse. Etter jeg har lest Doppler, og senere Naiv. Super., har
jeg blitt fascinert av det spesielle språket og de ulike personene bøkene
presenterer. Dette har vekket min nysgjerrighet. Jeg vil svare på disse
problemstillingene ved å først gi to handlingsreferat. Dernest vil jeg ta for
meg tematikken, miljøet og hovedpersonene. Videre vil jeg diskutere språket og
språklige virkemidler som forfatteren anvender seg av. Mot slutten av oppgaven
vil jeg resonere meg frem til svar på problemstillingene, og til sist vil
fordypningsoppgaven avsluttes med en helthetlig konklusjon på hva jeg er kommet
frem til.

 

Både Doppler og Naiv. Super.

er skrevet av Erlend Loe. Doppler er Loes femte voksenroman og ble utgitt i
2004. Naiv. Super. ble derimot gitt
ut i 1996, ti år tidligere. Han er kjent for sin naivistiske skrivestil og har
i tillegg til romanene nevnt over skrevet blant annet Tatt av kvinnen. Loe er også forfatter til en rekke barnebøker,
derav bøkene om truckføreren Kurt.

 

Doppler handler om en mann i 40-års
alderen ved navn Andreas Doppler. Han er i utgangspunktet en framgangsrik
økonom og et vellykket familiefar, men en dag da han faller av sykkelen og slår
hodet kraftig, tar livet en ny vending. Han velger å flytte fra jobb, kone og barn,
og bor nå alene i et telt i skogen. Etter hvert dreper han en elg som en
konsekvens av matmangel. Elgen han dreper har følge av en kalv. De blir gode
venner og Doppler gir kalven senere navnet Bongo. På grunn av lite mat stjeler
han regelmessig fra en mann ved navn Düsseldorf, men en dag blir han tatt på
“fersken”. Han får vite at Düsseldorf bygger en modell av en tysk landsby fordi
han ønsker å hedre sin far. Doppler bestemmer seg da også for å hedre sin far.

Ikke ved å bygge en tysk landsby, men ved å bygge en diger totempæl.

 

Naiv. Super. handler om en mann på
25 år som har havnet på skråplanet. Da han på sin tjuefemårsdag taper mot sin
bror i krokket på en ydmykende måte, raser verden sammen. Han skjønner ikke
helt hva han selv holder på med – eller hva andre holder på med for den slags
skyld. Jeg-personen bestemmer seg for å begynne helt på nytt. Det første han
gjør er å slutte på universitetet og avslutte avisabonnementet. Han klamrer seg
etter de enkle tingene og lever et særdeles enkelt liv i sin brors leilighet.

Han bruker mye tid på å tenke og få oversikt over livet sitt. Av den grunn
skriver han lister. Lister over for eksempel ting han har og ting han ikke har.

For å bedre sin egen tilværelse kjøper han en rød ball og et bankebrett fra
Brio. Disse lekene gir ham gode assosiasjoner til da han selv var barn.

Objektene gir ham en ro og mening i livet som han ellers ikke opplever. Han er på sett og vis et offer for en
eksistensiell krise. Utover i boken møter han på mange ulike utfordringer som
han løser på ulike måter.

 

 

Erlend Loes Doppler og Naiv. Super. tar
opp temaer som virker å være viktige for forfatteren selv. Det er altså hans
egne meninger. Dette gjøres gjerne ved annet bruk av komedie og ironi. Han
kritiserer det vellykkede A4-livet og belyser fordelene med et naivistisk
livssyn. Dette kommer godt frem gjennom miljø- og personbeskrivelsene som
kommer frem i bøkene.

 

For å kunne skjønne hvorfor Erlend
Loe kritiserer A4-livet og viser til fordeler med et naivistisk livssyn er det
nødvendig å ha litt bakgrunnsinformasjon om hva han tenker om ulike ting. Han
har gjennom intervjuer på ulike mediearenaer fått frem at han er en mann som
ønsker å gå tilbake det enkle. Loe sier selv at de dagene han virkelig husker
er dager der han har tilbrakt tid med de han er glad i. Er det noe som rører
ham, er det nettopp det enkle.

 

I dagens samfunn er det nærmest
blitt en nødvendighet å være flink. Man skal være flink i alt på alle måter. Man
skal ha en god utdannelse, fin dame eller mann, flott hus, stor hage, eksklusiv
bil og så videre. Denne flinkheten er nettopp det Erlend Loe tar et reelt oppgjør
med. Han kritiserer det typiske flinke A4-livet. Andreas Doppler var en
pliktoppfyllende samfunnsborger, en særdeles flink økonom. Han hadde en stort
hus og en fin familie. Jeg-personen i Naiv.

Super. gjør akkurat som det forventes av en person på hans alder, han går
på universitetet.

 

Hovedpersonene gjør akkurat som det
forventes av samfunnet at en på deres alder skal gjøre. For begge er det en
heller merkelig og uforutsigbar hendelse som får dem til å endre sitt syn på
ting. I Doppler er det store
vendepunktet da han mister balansen på sykkelen og slår hodet kraftig. Med
hodet liggende i lyngen blomstrer en ny følelse frem. Langt vekke fra
hverdagens plikter og forventinger kjenner han en følelse av ro og harmoni. Det
eneste han tenker på er sin avdøde far, og at han rett og slett misliker
mennesker: “Jeg liker ikke folk. Jeg liker ikke det de gjør. Jeg liker ikke det
de er. Jeg liker ikke det de sier.” (Loe, 2004, s. 31). Etter denne hendelsen velger han å
legge sitt tidligere liv bak seg og flytter ut i et telt i Oslomarka. I Naiv. Super. endrer livet seg dramatisk
etter at han blir ydmyket i krokket av sin bror. Dette får ham til å vippe av
pinnen og plutselig forekommer virker alt å være uten mål og mening. Han velger
da å avslutte sitt studium på universitetet og gå i en annen ukjent retning.

 

I følge Store Norske Leksikon
nettside er “Naivisme, i videste mening kunstoppfatning som bevisst griper
tilbake til naiv kunst, barnekunst og naturfolkenes kunst idet den prøver å
tolke virkeligheten så umiddelbart og ureflektert som mulig og derved å styrke
det følelsesmessige uttrykk. Den søker ikke noe akademisk preg eller teknisk
fullkommenhet.” (Tschudi-Madsen, 2016). Hovedpersonene i de
to romanene har et syn på livet som passer godt med definisjonen på hva
naivisme er.

I Doppler kan en se eksempler på nettopp dette. Andreas Doppler er en
mann av egne valg. Han kan på sett og vis kategoriseres som egosentrisk. Han
gjør ikke noe han selv ikke har lyst til og bryr seg virkelig ikke om hva andre
tenker. Etter Doppler har bodd en stund i skogen merker han at han ikke alltid “får
lov” til å være alene. Med visse mellomrom kommer det en eller annen gående
forbi. En av disse er en som blir omtalt som “høyremannen”. Denne mannen har
kritisert Doppler tidligere for å ha teltet stående lengre enn tre dager på
samme sted. Neste gang “høyremannen” dukker opp, truer Doppler ham med å skyte
ham med pil og bue. Da han fortsetter og nærme seg, lar Doppler pilen fare av
gårde og den treffer mannens lår. Doppler begrunner hendelsen med at han “ikke
trodde han kom til å treffe” og at han under situasjonens hete følte seg “redd
og provosert” (Loe, Doppler, 2004, s. 113). Dopplers
begrunnelse på hvorfor han avfyrte pilen, mener jeg kan vise tendenser på et
naivt og enkelt tankesett. Det at han bare har dratt i fra sin gravide kone med
to barn plager ham ikke noe spesielt. Det er, som nevnt over, bare ham selv og
hans vilje som betyr noe. Denne måten å tenke på kan beskrives som barnslig og naivistisk.

Sett bort fra at hans sønn, Gregor, til tider bor sammen med ham i teltet i
skogen, er den eneste han ikke kutter all kontakt med elgkalven hans Bongo.

Doppler har knyttet sterke vennskapsbånd med kalven og behandler den på sett og
vis slik barn ofte behandler kjæledyr eller lekebamser. Han drar Bongo med seg
overalt og han har til tider lange dype samtaler med ham. I den andre romanen, Naiv. Super. er det ikke et dyr
hovedpersonen muligens kommer best overens med. Her er det en nabogutt. En
gutt, ved navn Børre, som er fem år – tjue år yngre enn hovedpersonen selv. Den
røde ballen og bankebrettet han har gjort innkjøp av, symboliserer den heller
barnslige og naive holdningen han har til ting. Mye av det han sier virker lite
gjennomtenkt og kunne like så godt kommet fra et barn. For hovedpersonen virker
verden å være enten svart eller hvit, 
enten bra eller dårlig.

 

Loe benytter seg av en enkelt språk
når han skriver. Det er veldig direkte, er preget av underfundighet og humor,
og lange og utfyllende skildringer finner man lite av. Språket er som regel
barnslig og skrevet i en muntlig stil. Dette er alle særtrekk ved en naivistisk
skrivestil, og dermed også særtrekk ved Erlend Loes skrivestil. Når Loe bruker
et språk som dette får man et inntrykk av hvordan jeg-personene er som person.

Hovedpersonen i Doppler virker å være
en person som har noen veldig sterke holdepunkter som han under alle
omstendigheter forholder seg til. Andreas Doppler er avhengig av skummet melk.

Uten skummet melk fungerer han ikke slik han er ment for å gjøre. Han inngår
derfor en bytteavtale med en lokal butikksjef om at hvis han regelmessig
leverer elgkjøtt til butikken så skal han få skummet melk til gjengjeld.

Skummet melk er så viktig for han at det i følge Doppler “representerer det ypperste
av hva menneskeheten har klart å oppnå” (Loe, Doppler, 2004, s. 21). Det naivistiske
preget utbroderer hvor viktig enkle ting som skummet melk kan være for en
person. I Naiv. Super. Finnes det
også et eksempel på akkurat dette. Istedenfor skummet melk er det en så absurd
gjenstand som er bankebrett som har en veldig stor verdi for jeg-personen.

Hovedpersonen mener at bankebrettet er noe alle burde ha hatt. Han beskriver
det som at det er en “evighetsmaskin som gir brukeren følelsen av sammenheng” (Loe, Naiv.

Super., 1996, s. 60). Gjennom språket får leseren en
opplevelse av at det er de enkle tingene som er det viktigste for
hovedpersonene.

 

I begge bøkene blir alt fortalt
gjennom øynene til en hovedperson, altså 1. person entall. Gjennom dette får vi
som leser innblikk i alle tanker og følelse. På denne måten får man et inntrykk
av jeg-personenes situasjon. Hadde historiene blitt fortalt på en måte som
gjorde at leseren ikke hadde fått innblikk i jeg-personenes tanker hadde bøkene
mistet litt av sin essens og blitt veldig annerledes. Ettersom at det meste av
boken blir fortalt gjennom tankereferat hadde ikke Loe, på samme måte, fått
frem sine tematiske poeng og både Doppler
og Naiv. Super. hadde blitt en
gråere utgave av seg seg selv. I tillegg ville ikke Dopplers skummete melk og
jeg-personens bankebrett i Naiv. Super. fått
like stor plass i historien og ville langt på nær hatt samme betydning. Det
hadde da muligens bare fått plass i en bisetning.

 

I begge bøkene kommer forfatterens
kritikk mot det strømlinjeformede 8 til 4 livet og fordelene med et naivistisk
levesett tydelig frem gjennom språket og historiene i sin helhet. Han bruker
miljøet og hovedpersonene som “spillebrikker” for å få frem nettopp dette. Han
sørger for at alt som skaper uro, i denne forstand familie, jobb, utdanning
osv., fjernes slik at hovedpersonene på sett og vis kun står igjen med seg selv
og sine egne tanker. På denne måten er det lettere for forfatteren å få frem sine
egne meninger. I både Doppler og Naiv. Super. blir det kontinuerlig,
gjennom språket og språklige virkemidler, eksemplifisert fordeler med det enkle
og naivistiske levesettet samt kritikk mot det typiske A4-livet.

 

Related Posts

© All Right Reserved
x

Hi!
I'm Melba!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out