Forord nettopp for å belyse selvmord og de

Forord

Selvmord tar flere liv enn det kreft, overdoser
eller trafikkulykker gjør i Norge. Ifølge dødsårsaksregisteret var det rundt
614 mennesker som begikk selvmord i Norge i 2016. Selvmord er veldig
sammensatt, og det er ofte flere faktorer som står bak det. Ofte er det slik at
når smerten overstiger, og man utvikler depressive tanker, så ser man på
selvmord som den endelige forløser. Gjennom historien har skjønnlitteratur
alltid preget samfunn, ved å diskutere ulike samfunnsproblemer og tema. En del
forfattere i vår tid har skrevet diverse bøker, både selvbiografiske og skjønnlitterære,
nettopp for å belyse selvmord og de aktuelle problemstillingene knyttet til
dette tabulagte temaet. Bøkene «Muleum» skrevet av Erlend Loe og «Glass»
skrevet av Ellen Francke tematiserer nettopp viktige sider en person har i møte
med depresjon og selvmordstanker. Begge romanene omhandler temaet
selvmord på to forskjellige, men begge forunderlige måter.  Med utgangspunkt i dette er min problemstilling;
Hvilke litterære og språklige virkemidler benytter Francke og Loe
for å belyse tematikken i bøkene?

 

Hoveddel

Hvordan
definere «selvmord»

Selvmord er en bevisst og villet handling som
individet har foretatt for å skade seg selv, der denne skaden har ført til
døden.4 Det
er flere risikofaktorer for selvmord, både psykiske, sosiale og biologiske. Sjansen
for å begå selvmord øker ved tidligere utførte selvmordsforsøk. Statistikk
viser at selvmord forekommer mer hos menn enn kvinner, men allikevel er selvmordsforsøk
hyppigere blant kvinner enn menn.  

 

Handlingsreferat
Muleum

Muleum er en
dagbokroman, altså en roman der hovedkarakteren forteller sine egne fiktive
hendelser gjennom en rekke dagboks-notater med innslag av hovedpersonens
refleksjoner, tanker og opplevelser. I «Muleum» møter vi den unge jenta
Julie, som har mistet familien sin i en flyulykke. Julie utvikler seg til å bli
temmelig deprimert og mister fotfestet i livet. Mens Julie tilbraker det meste
av tida alene, lar seg kokettere av hennes polske flislegger Krzysztof, og skyver
psykiatrien «Psykogeir» og bestevenninnen Constance fra seg, fokuserer hun på å
finne en måte å ta selvmord på. Julie bestemmer seg for å reise verden rundt i
et desperat bestrebelse om å ende livet. Handlingen får et stadig grotesk preg:
Julie blir gravid med idrettsutøveren Ahn Huyn-soo. Til slutt bestemmer hun seg
for å begå selvmord ved å styrte med et fly, men overlever allikevel.
Høydepunktet inntreffer på slutten, da hun til slutt ombestemmer seg og ønsker
å leve videre.

 

Analyse av
Muleum

I” Muleum”
leser vi om Julie, ei 18 år gammel jente som utvikler depresjon og etterhvert
selvmordstanker som følge av å ha mistet familien i en flyulykke. Julie føler
at livet er meningsløst, hun sliter med å omgås med andre mennesker, og
utvikler selvmordstanker. På et tidspunkt blir Julie gravid, og samtidig
begynner hun å terapi dikte fortellingen om “Solfrid”. Det er også da at hun
endrer synspunktet sitt, og livslysten kommer tilbake.  

 

Språklige
virkemidler

Boka” Muleum”
er skrevet i dagbokform av Julie selv. Et humoristisk språk med innslag av
ungdomsspråk preger dagbokas språk og innhold. Kontrasten mellom selvmord, som
et dypt og alvorlig tema, og det humoristiske språket gjør at leseren får
innblikk i Julies følelser og tanker angående selvmord. Tanken på selvmord
fungerer som en stor tørst for Julie. Hun skriver om sine egne selvmordstanker
på en sarkastisk måte: «Det er klart jeg er normal, det er snarere verden
som er gal, at noen velger å ikke leve burde ikke opprøre noen, hva er det som
er så unormalt med det?»

Man skulle
kanskje tro at Julie er lei livet, og gjør narr av seg selv og de andre rundt
henne. Leser vi derimot mellom linjene i det overnevnte sitatet, skjønner vi at
hun gjennom de humoristiske og sarkastiske beskrivingene prøver å finne en
utvei fra smerten. Julie har opplevd en hjerteskjærende hendelse som ingen
andre i hennesJZ1  miljø har opplevd, og derfor er det vanskelig for andre å skjønne
henne. Det at de andre ikke forstår seg på Julie, gjør at hun velger å isolere
seg fra omverden fordi hun ikke klarer å være optimist som de andre. Boken er
altså tragikomisk, nettopp for å fremheve at fortvilelse, sosial
tilbaketrekning og sjokk – som er blant mange faktorer som kan utløse
selvmordstanker1. I den sammenheng, vil språket

derfor skape distanse fra et alvorstungt tema som
selvmord.

 

Gjennom hele
dagboken benytter Julie seg av selvironi som humor. Hun er ikke redd av å
ironisere seg selv, tvert imot virker det som om selvironien hjelper henne med
å håndtere suicidale tanker: «Gravid! Moi? Satan. Som om jeg ikke hadde problemer
nok. Da må jeg kanskje ta livet av dobbelt så mange».

Julie retter
sin fokus mot døden, noe sitatet ovenfor illustrer. Hun er selvironisk ovenfor sine
tanker om å ta selvmord ved at hun sier at hun kommer til å ta livet av dobbelt
så mange. Sitatet ovenfor gjenspeiler dermed at til og med selvmord ikke er en
løsning for Julie da hun gjennom selvmordet vil både ta livet av seg selv og
fosteret, og således er det ironisk at hun skal rømme bort fra problemene sine
ved å la det gå på bekostning av fosteret.

 

Litterære
virkemidler

Familiens død
destabiliserer det sunne og det gode i Julie, og således utvikler hun en form
for ensomhet og tristhet fremfor fellesskap og glede. Ved bruk av språklig
symbolbruk illustrer Loe en håpløshetsfølelse Julie bærer på nettopp fordi
familien har dratt vekk. Ettersom «Muleum» er en dagbok, og Julie
beskriver hendelsene i sitt liv og sine egne refleksjoner og tanker, kommer det
klart frem hvordan hun gjør om sitt realistiske liv til et symbolsk bilde.
Gjennom dagboken kommer vi nærmere de begivenhetene som Julie både skildrer og
anskueliggjør til å ha en dypere mening:

 «Men jeg har kommet godt inn i puslespillet. Begynte nederst i
venstre hjørne og har klart å legge mesteparten av den ene ekornbabyen og deler
av den nederste delen av den andre. Det er virkelig kjedelig å holde på med. Alt
er nyanser av brunt og den ene brikken er helt lik den andre og når det en gang
blir ferdig vil det uansett bli et drittmotiv. Meningsløst».

Puslespill
referer til Julies liv, og drittmotiv til følelsene hennes. Når Julie skriver
at alt er nyanser av brunt så mener hun at livet er fargeløst og at det bærer
ingen preg av mening eller glede. Som følge av et uforventet familie dødsfall
blir Julies liv snudd opp ned; hun mister kontakten med sine nærmeste, og
manglende tilfredshet på å føle tilhørighet skaper dystre tanker og følelser i
henne. Hun synes at livet sitt nå er meningsløst, og har mistet motivasjon for
å leve videre.   

 

Muleum er Julies måte å si “museum”
på. Hun vokste opp med foreldre som tok henne med på
en haug museer, men hun sa konsistent “muleum”. Etter det begynte hele familien
å bruke det, og dermed er det et barns uttrykk som har fortsatt å eksistere.
Nettopp dette ordet fungerer således som et symbol på en rest av familien og en
del av identiteten til Julie. Hun bestemmer seg til og med å lære sin datter at
det kalles Muleum og ikke museum. Dette ordet
blir altså et symbolsk bilde på den tapte familien gjennom romanen, og når
ordet fremkommer i slutten av romanen tilsvarer ordet også et symbol på den
gjenvunne familien og på Julies utvikling.

 

Før familiens
bortgang, var Julie underlagt farens overordnende autoritet og retningslinjer,
og det tilbød henne en liten smak av fremtiden. Tapet av familien slår således Julies
liv rett på hodet, og hun faller inn i en identitetskrise. Julie befinner seg nå
i en livssituasjon hvor sine tidligere erfaringer og reaksjonsmåter ikke er
tilstrekkelige til å løse problemene hennesJZ2 , og hun opplever vansker med å føle tilhørighet og mening med
livet. Tapet av familien forårsaker derfor en drastisk utgivelse av muligheter
for Julie. Julie utnytter det å være helt uten myndighet til å løse
identitetskrisen ved å reise verden rundt for å finne sin plass i livet. Hun
eksperimenterer med sin identitet innen hun når frem til et viss punkt, hvor
hun har en «stabil» identitet. Romanen skildrer dermed en identitetsutvikling
fra barn til voksenliv hvor Julie kjemper for å finne en rolle og mening i
livet. Ordet «Muleum» blir således liggende som en grunnleggende del av Julies
identitet og familieopphav.

 

Julie er preget
av ambivalens og fortvilelse. Hun har muligheten til å endre sine planer og
velge livet der et sosialt fellesskap med flisleggeren Krzysztof og datteren sin
har en betydning og spiller en vesentlig rolle for Julies snuoperasjon. Det er
nettopp muligheten for anger som i første omgang redder Julie fra sitt siste selvmordsforsøk.
Til tross for at det står dårlig til med henne, er den ambivalensen forbundet med
det siste selvmordsforsøket imøtegående med myten om at når man først har
bestemt seg for å ende livet sitt, er det ingen annen utvei. Julie klarer å
overleve av det som i prinsippet skulle blitt en fatal tragedie, og snart
bryter angeren frem og Julie får livslysten tilbake.

 

Handlingsreferat
«Glass»

Romanen «Glass»
tematiserer historien til den unge kvinnen Inge, og sin vei mot en selvvalgt
død. Vi er vitne til den endelige beslutningen Inge foretar mens hun befinner seg
i farmorens hus. I løpet av den siste tiden hun bruker på å ta sin siste
avgjørelse, spoler hun tilbake til de avgjørende opplevelsene hun har vært
gjennom, og rekapitulerer de viktigste hendelser i sitt liv. Den aller
viktigste faktoren som har resultert til Inges katastrofale valg, er at Inge
bærer med seg en stor sorg av å ha mistet sin store elskende Miriam. Inge
opplevde den fullkomne kjærligheten med Miriam, og etter hennes død ser ikke
Inge en mening med livet.

 

Analyse av «Glass»

Inge står fast i
kjærlighetens dilemma. Uten Miriam ser ikke Inge noe mening med å leve livet
sitt. Både Inge og Miriam har til felles at de bærer på en smerte, men på to
forskjellige tilfeller. Miriam bærer på en fysisk smerte, mens Inge på en
psykisk smerte og ensomhet. Felles har de kjærligheten og i dette ligger tanken
om at døden utgjør ingen fiende, tvert imot utgjør den en befrielse. Dette
kommer klart frem når Inge føler seg over tid fanget i en tilstand av
overveldende smerte med et desorientert, fragmentert og forvirret forhold til
seg selv og andre- og hvor ingen løsninger på å kvitte seg av smerten lykkes-
utvikler hun en form for spesiell tenking som leder henne til suicidalt
gjennombrudd. Denne spesielle tenkingen innebærer en tro på at Inge kan
tilintetgjøre kroppen sin med all dens smerte samtidig som hun lever videre i
ånden og gjenforenes med Miriam. 

 

Språklige
virkemidler

Romanen «Glass»
har en slags monologform, men tross dette skriver Francke historien også i
dialog. Boken er også en poetisk preget prosa. Francke skriver en glimrende poetisk prosa der alle sanser
som bilder, farger og lukter påvirkes av et entydig språk JZ3 og som samtidig bidrar til å skape
stemning i boken:

«Regn. Tåke. Søle. Skitt. Sleipt, grått, glatt,
vått. Jeg snubler og klarer ikke ta meg forJZ4 . Jeg får leire i munnen. Jeg får
smaken av søle mellom tennene. Blytung fyller den meg og drar meg ned i det
sleipe, glatte.» (s.11)

Et slik
nøkternt språk med sans for detaljerende tyngde fremstiller selvmord fra et
sterkt ståsted: som noe dypt, meningsfullt og nervepirrende. Dessuten skaper språket en dyster stemning som igjen forsterkes
av et poetisk språk. Formen og språket i boken fungerer således som virkemidler
og gjør at leseren får enklere innsyn i Inge som person slik at sine tanker og
følelser forstås innenfra. Dette skaper nærhet mellom leseren og Inge: leserens
evne til å føle empati for Inge øker ved Franckes nyanserte skildringer av
hovedkarakteren og hennes
psykologiske tilstand.

 

Litterære
virkemidler

Inge er i en
slags eksistensiell livskrise. Hun er nedstemt, føler seg verdiløs og er preget
og separasjonsangst ettersom Miriam var hennes bærebjelke i livet. Gjennom forfatterens
bruk av en rekke gjentakelser, kommer vi nærmere den psykologiske tilstanden
til Inge. Gjentakelse som virkemiddel er noe Francke bruker for å skape en rytme i
boken JZ5 og kombinert med alvorlige skildringer skaper det en dyster
stemning. Både “jeg er så tørr i munnen. “(s.7) og “Jeg er blitt så
ensom “(s.11) blir gjentatt. Munntørrhet er noe de fleste forbinder med
mangel på spytt og upleide og sprukne lepper. En kombinasjon av å være ensom og
tørr i munnen kan tyde på at Inge har isolert seg fra resten av omverden og
utviklet en form for angst. Inge har opplevd et fundamentalt tap som har
resultert til total mangel på fellesskap og tilhørighet hos andre.

 

Selve tittelen
på boka fungerer som en metafor. Glass er en delikat gjenstand og når den
knuses blir den til mindre replikasjoner av seg selv som ironisk sett har mer
styrke og er vanskeligere å knuse. Glass kan også knuses i ekstrem kulde eller
plutselige temperaturendringer. Ved kraftig påvirkning er det typisk at
sprekkene i glasset utstråler fra slagpunktet. Nettopp dette kan være et bilde
på Inge og sitt liv. I likhet med et glass er Inge et skjørt menneske og hun
klarer ikke å takle plutselige endringer eller overfall. For Inge er resultatet
av Miriams død en trauma med depressive tanker og en ødeleggende farlig smerte.
Dessuten er spenningen og bekymringen i livet til Inge som et glass. Når hun
tenker på bekymringene i en liten stund skjer ingenting. Når hun derimot tenker
på dem litt lenger begynner dem å skade, og når hun til slutt tenker på dem
hele dagen, føler hun seg lammet og ute av stand til å gjøre noe. Et glass
illustrer nettopp Inges liv: hun har vært gjennom mange smertefulle hendelser
som til sammen har ført til at hun velger døden fremfor livet- akkurat som at
et glass får kraftig press at det til slutt knuses opp i stykker. 

 

Inge utvikler i
økende grad det som omtales i dag som depressiv tilstand: hun er nedstemt,
preget av håpløshet og har ingen entusiasme3.
Hun finner ingen glede i livet, mister appetitt og preges av konstant indre
uro. Forfatteren benytter seg av besjeling for å understreke den smertefulle
tilstanden til Inge og hennes ønske om befrielse. Gjennom å levendegjøre dødelige
gjenstander som døden og jorda prøver Francke å understreke at terskelen for å
ta sitt eget liv er svært høy for Inge: “Det er jorda som stønner “.   (s.13). “Døden er en knurrende, sulten hund “.  (s.49)JZ6 

At jorda
stønner referer til Inge og at hun selv bærer sorgen av å ha mistet sin
elskende Miriam. Når Inge
forteller at døden er en sulten hund kan det være et bilde på at døden JZ7 er uunngåelig og den vil
ramme oss alle. Døden er noe vi eksistensielt har til felles og den er ikke til
å stoppes. Inge ser på døden på noe av det forferdeligste. Det er ingen som kan
begripe seg i noe som tar slutt. Hovedkarakteren fremstilles i den forstand at
hun ikke har lyst til å dø, men hun vil ikke leve heller. Tross dette ser Inge
på døden som den endelig forløser for hennes smerte og sorg. Ettersom Inge har
levd et fullkomment liv med sin kjære Miriam er hun overbevist med at hun har
gjort seg ferdig med livet. Det
vokser en forestilling om at det ikke lenger er plass for henne i livet.

 

Inge dør ikke
av uforenelig kjærlighet alene. Det er noe mer som leder den unge kvinnen inn i
selvmordet. Inge savner støtte, kjærlighet og omsorg fra moren. Faren døde når
hun var et lite barn og i en ung alder mistet hun sin elskede farmor. Inge er
også tilsynelatende preget av indre uro, hvor stemmer inni i hodet hennesJZ8  påminner henne stadig om sin verdiløshet: «Det hvisker; ikke mer, ikke mer, ikke mer.» (s.8) «Den utmattende tanken: orker ikke.
Den redde tanken: tør ikke.  Den gjentakende
tanken: gjør det! Den hånende tanken: feiging. Hva er du redd for?» (s.9)

Sitatene
ovenfor er eksempler på indre monolog, som brukes som et virkemiddel i boken.
De indre monologene illustrer en tilstand der stemmer og tanker inni hodet til
Inge ikke blir lenger betraktet som forestillinger, men som sannheter. Boken «Glass»
er således en psykologisk dypdykk i en ung kvinnes personlighetsbetingede
sensibilitet, allmektige forelskelse, påfølgende angst og depresjon, med
selvmord som en ytterlig konsekvens2. Det fremkommer tydelige
eksempler på indre (psykologiske) og ytre (relasjonelle) risikofaktorer for
selvmord i boken2. Det kan trekkes
frem at Inges menneskelige natur har sin kapasitet. Inntil et visst punkt kan
hun utholde glede, sorg og plager, men så snart det overgås, går det til
grunne. Det er altså ingen spørsmål om Inge er svak eller sterk, men om hun kan
tåle sin dosis av smerter.

 

Sammenligning
av «Glass» og «Muleum»

Det er en del
likheter og ulikheter å finne mellom Loes og Franckes litterære verker. Sant
nok, handler begge om unge jenter som, til forskjellige grader, opplever et mentalt
sammenbrudd av å ha mistet sine nærmeste. Begge står i en komplisert krise, med
intenst psykologisk smerte- hvor det å ta sitt eget liv fremstår som den eneste
løsningen. Dessuten er det slik at både Julie og Inge underkommuniserer sine
egne behov, til tross for at begge er preget av psykisk smerte og ubehagelige
følelser. Samtidig som Inge og Julie bærer på en overveldende følelse av å være
ensom og forlatt, preges begge karakterene av søvnvansker, grubler og
fortvilelse. Det som ligger til forskjell mellom hovedkarakterene er at Julie
velger livet fremfor døden i motsetning til Inge som foretrekker døden som en
utvei for hennes smerte. Julie er i en identitetskrise, hun vet ikke hva hun
vil med livet, og gjennom å reise verden rundt klarer hun til slutt å løse denne
krisen, og dermed opphever smerten seg og livslysten kommer tilbake. Inge
derimot, befinner seg i en eksistensiell livskrise der hun ikke ser en mening
med livet, og etter å ha prøvd å bekjempe et suicidalt sammenbrudd ender hun
til slutt med å velge døden. Kontrasten mellom Inge og Julie går ut på deres
ulike type håndtering av den overveldende smerten. Ved innslag av humor,
selvironi og sarkasme klarer Julie på sin egenhånd å etablere en befrielse av
sorgen. Inge har selvkomplekser og hun er preget hele tiden av en konstant uro
som vokser stadig at den til slutt overbeviser henne om å avslutte sin
tilværelse. Det er gjennom et avansert og nøkternt språk, med en rekke
virkemidler at leseren får innsyn i Inges sorg og nedstemthet.

 

Loe har valgt å
skrive om dette alvorlige temaet i en overvirkelig historie som kombinerer komedie
med ironi som et viktig virkemiddel. Francke holder seg alvorlig og realistisk
i skrivestilen og er inspirert av en virkelig hendelse, nettopp fordi boka er
en del selvbiografisk. Miriam i boka døde av kreft, og i likhet med henne var
også forfatteren kreftsyk. Francke levde også med fysisk smerte, hun var
tiltrukket døden og selvmord var ingen ukjent tanke, noe «Glass» tydelig
illustrer. Loes og Franckes litterære verker fremstilles således fra to
forskjellige innfallsvinkler.  I Glass er stemningen
tyngre enn i Muleum. Francke fremstiller selvmord som noe mer alvorlig enn Erlend Loe.
Franckes håndtering av sorgtematikken er tidvis sterk.  

 

Avslutning

Det finnes
suicidale hovedkarakterer både i «Muleum» og «Glass» som lar seg styre
av en overveldende smerte, og selvmordstanker er deres iboende faenskap. I den
sammenheng, fungerer selvmord som en alternativ utvei for deres psykiske
smerte, men vi ser likevel
at det er mulig å overleve suicidale tanker. Det er problematisk å
definere hva som akkurat driver hovedpersonene til selvmordstanker, men
vanligvis er det et samspill av flere risikofaktorer. Om selvmordet er en
rasjonell eller ødeleggende handling vil alltid være en individuell opplevelse.
Tanken på selvmord er så
skambelagt at de suicidale menneskene velger å isolere seg da de har tanker om
at ingen forstår deres psykiske tilstand. Selvmordet som litterært motiv
opptrer som virkelig i form av beskrivelser og nyanser som skaper fullstendige
karakterer, og som dermed berører noe sentralt ved mennesket. Selvmord i
skjønnlitteraturen forsterkes ved en rekke språklige og litterære virkemidler
forfatterne benytter seg av, som både skaper nærhet til karakterens sinn og
smerte, og som gir en følelsesnær innsikt i selvmordets psykologi. Skjønnlitteraturen
kan også gjennom et spesielt ordvalg og en rekke virkemidler uttrykke noe som
er forbi ordene, og som skaper forståelse i det komplekse samspillet av
faktorer som utgjør utløsende årsaker for selvmordstanker.

 JZ1sin

 JZ2sine?

 JZ3Hva
legges i dette begrepet? Er det liksom lite beksrivinger og boken åpner til rom
for tolkning ?

 JZ4Språket
skaper dermed en dyster stemning som forsterkes av et poetisk språk

 JZ5Hvorfor
er dette viktig? Hva slags funksjon har gjentakelse ?

 

Gjentakelse skaper ikke kun rytme i romanen, men det har
også en sammenbindende effekt og forsterkende effekt: virkemidlet skaper en
sammenheng i boken, samtidig som det også fremhever Inges psykologiske tilstand.

 JZ6Dette
er en metafor , så det bør sannsynligvis fjernes

 JZ7

Gjennom skildringene av Inges indro uro og hennes
tanker, beskriver Francke en opphopning av flere risikofaktorer for selvmord:

 

 

 JZ8sitt

Related Posts

© All Right Reserved